Nasse Nøff familiebarnehage

Last ned word dokument

Vi har stilt tre likelydende spørsmål til seks utvalgte personer.

1. Hva legger du i begrepet ”En kvalitativ god barnehage” – hva er ”kvalitet” innenfor dagens barnehagevirkelighet?
 
2. Hvor ligger de største utfordringene med hensyn til å beholde og utvikle en god kvalitet i barnehagene?

3. Hva er det viktig at de ansatte i barnehagene, og andre i barnehagefeltet, diskuterer når det gjelder kvalitet i barnehagen?

Louise Birkeland, førstelektor ved Høgskolen i Bergen:

1. Kvalitet handler for meg om mangfold og innhold. En god barnehage er en barnehage som greier å møte barns læringsbehov og utforskertrang, og her er leken det viktigste. Med andre ord handler det om å lage et variert lekemiljø, som NB! – også er tilfredsstillende for de på ett og to år! Kvalitet handler også om å utvikle strukturer som gjør at man får mer tid til arbeidet med barna, og trenger mindre tid til organisering. Og – kvalitet handler om at barnehagen utvikler dokumentasjonsformer som viser nyanser i barns læring.
 
2. Den største utfordringen er å få et faglig sterkt personale. Et personale som har kunnskaper for å kunne planlegge, begrunne og vurdere arbeidet som foregår sammen med barna. Og jeg understreker arbeid sammen med barna, ikke for barna. Her hviler det et stort ansvar både på arbeidsgiver og på oss som utdanner personale til barnehagene. Jeg anser det også som en stor utfordring, og et mål, å arbeide for en større andel utdannede førskolelærere i barnehagene. Antallet dispensasjoner er svært høyt for tiden, og andelen førskolelærere har gått ned i stedet for opp!

3. For det første bør vi diskutere det jeg nevnte i forrige spørsmål, nemlig hvordan vi kan få en større andel utdannede førskolelærere i barnehagene. Hvordan kan man for eksempel ta vare på det økende søkertallet? Hvis vi ikke får flere studieplasser, går vi glipp av dem! For det andre bør vi diskutere hvordan vi kan motarbeide de lettvinte løsningene når det gjelder utdanning. Jeg er svært skeptisk til den såkalte arbeidsplassbaserte utdanningen som Høgskolen i Oslo eksperimenterer med. Man får ikke en god førskolelærerutdanning ved å tilbringe 75 prosent av tiden på arbeidsplassen. Og for det tredje tror jeg vi må diskutere hvordan vi kan finne egnede dokumentasjonsformer for barns læring. Dokumentasjonsformer som får fram nyansene i barns læring, og ikke handler om enkle testopplegg der man kaster bort tid på meningsløse avkrysninger i et skjema, sier Louise Birkeland.

Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.

1. Ein kvalitativ god barnehage er ein barnehage der alle barn blir sett, høyrd og forstått kvar einaste dag. Det er ein barnehage der dei vaksne har tid til å gjennomføre det dei saman med foreldra har planlagt, og som samstundes har evne til å fange augneblinken og interessa hos ungane her og no. Det er ein profesjonell barnehage med kompetanse og vilje til å forvalte det samfunnsmandatet dei har fått. Rammeplanen er ein god plan, og det blir god kvalitet om barnehagen følgjer den opp.
 
2. Dei største utfordringane ligg i å rekruttere nok førskulelærarar til barnehagane og klare å halde på dei som jobbar der. Fleire førskulelærarar og fleire fagarbeidarar er avgjerande for god kvalitet. Systematisk etter- og vidareutdanning for dei vaksne er avgjerande for å halde kvaliteten vedlike, og for å utvikle den vidare. Mangel på tid fordi dei tilsette har fått ansvar for fleire barn enn før, er og eit trugsmål mot kvaliteten i dagens barnehage.

3. Diskusjonen bør gå om det grunnleggjande synet på barn og barndom. Fokuset på barnehagen som læringsarena er positivt, men krev og varsemd i høve til å verne om barnehagen sin eigenart. Førskulelærarane har eit profesjonelt ansvar for å ivareta den genuine kvaliteten i barnehagen. Det profesjonsansvaret inneber også å ta til motmæle i høve til overdriven bruk av testing og måling. Barnehagen skal ikkje berre førebu barna til å bli ”flinke” skuleelevar, men ivareta dei behova dei har i livet sitt her og no.

Torgeir Alvestad, stipendiat i Stiftelsen Kanvas:

1. Kvalitet er et vanskelig begrep, som det legges mye ulikt i. Jeg har sans for å knytte det til begrepet meningsskaping, slik Dahlberg m.fl. gjorde i boka ”Fra kvalitet til meningsskaping”. Rammeplanen snakker også om at man skal skape en barnehage som oppleves som meningsfylt. Så kvalitet handler for meg om møtet mellom barn, og det felles meningsfulle som dette skaper.
 
2. Utfordringene ligger blant annet i å jobbe godt med barns medvirkning, og se dette i lys av målet om en meningsfull hverdag. Hovedutfordringen tror jeg er medvirkende voksne. Voksne som er opptatt av relasjonene til barn, og i stand til å ta barns perspektiv. I tillegg tror jeg det ligger en utfordring i at barn myndiggjøres, i den forstand at man greier å forstå barn og deres uttrykk ut fra deres erfaringer. Og sist men ikke minst ligger det en utfordring i å skape mangfold i barnehagehverdagen, ved at de voksne er i stand til reelt å ta ungene med når det gjelder å utforme sin egen hverdag. Det er de voksne som skal planlegge, men kvalitet handler om i hvilken grad ungene får ta del i det å skape sin egen hverdag.

3. Et av temaene som bør diskuteres er om vi kan heve kvaliteten ved å se på forholdet mellom omsorg og pedagogisk innhold. Hvordan forholder førskolelærerne seg til de daglige oppgavene? Kan det være et pedagogisk innhold i bleieskiftet? Slike spørsmål er spennende, og nyttige, tror jeg. Man bør også diskutere hvordan man skaper møteplasser – både mellom barn-barn og barn-voksne – og hvordan man skaper flere arenaer for læring, sier Torgeir Alvestad.

Anna Ingeborg Aalberg, enhetsleder ved Furutoppen barnehage, Trondheim:

1. Vi har en kvalitativ god barnehage når personalet har et bevisst forhold til barnehagelov, rammeplan, egne holdninger og egen praksis – og når alle barn, uansett alder og funksjonsnivå, har like gode utviklingsmuligheter. Det er en stor utfordring å gjennomføre dette i praksis, jeg innser det, men det er et mål vi må strekke oss mot. Og jeg tror det i stor grad handler om å se sammenhenger.
 
2. Jeg tror de største utfordringene er knyttet til personalet, og jeg ser to utfordringer som er svært viktige nå: Den ene er stabilitet i personalgruppa, noe som igjen handler om nærvær. Vi har en del sykefravær i barnehagene, og i det stramme arbeidsmarkedet vi har nå, er det ikke lenger slik at vi kan velge og vrake i vikarer. Den andre utfordringen er personaltetthet. Barnehagen vår ligger i en bydel med en forholdsvis stor andel barn med spesielle behov, og da er det krevende å skulle oppfylle målene om kvalitet – både for enkeltbarn og for gruppa som helhet. Jeg skulle ønske meg flere folk, rett og slett.

3. Jeg tror det er viktig at eier legger klare føringer for målsettingene i barnehagen, og jeg tror det er viktig at man diskuterer hvordan dette foregår. I Trondheim kommune opplever jeg at eier tar grep nå, etter at vi har fått full dekning, og satser på kvalitet. Blant annet er det satt i gang et eget kvalitetsutviklingsprogram. Men jeg vet at det ikke er alle steder det skjer. Jeg tror også det er viktig å diskutere form på kvalitetsarbeidet. Her i byen jobber vi nå prosjektbasert, og samarbeider flere barnehager i ulike prosjekt. Det gir nyttige erfaringer. I tillegg tror jeg en viktig side av kvalitetsarbeidet er å jobbe med egne holdninger og egen praksis, og at dette arbeidet må systematiseres. Hvordan vi gjør dette, må diskuteres, sier Anna Ingeborg Aalberg.

May-Helen Molvær Grimstad, leder av Stortingets familie- og kulturkomité (Krf):

1. Gode indikatorer på kvalitet i barnehagen er voksentetthet, pedagogtetthet, tilgang på etter- og videreutdanning for de ansatte, gode lekearealer både ute og inne, godt kosthold og godt renhold, samt engasjerte voksne som gir et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud til barna.
 
2. Den største utfordringen ligger i å skaffe nok førskolelærere, særlig i de store byene. I tillegg er det en utfordring å gi god nok etter – og videreutdanning til de ansatte i barnehagesektoren. 

3. Det er viktig at de diskuterer hvordan barnehagen kan klare å gi hvert enkelt barn et godt tilbud. Samtidig er det viktig å diskutere hvordan samarbeidet med barnevern og helsetjenestene i kommunen kan bli bedre, slik at vi på et tidligere tidspunkt kan fange opp flere av barna som blir utsatt for omsorgssvikt.